Kommunikasjon er prosessen der mennesker deler informasjon, følelser, tanker og meninger gjennom ulike kanaler. Den kan være verbal, ikke-verbal, skriftlig eller digital.
Kommunikasjon kan være enveis, for eksempel en nyhetssending, eller toveis, for eksempel en samtale mellom to personer. Den påvirkes av kontekst, kultur, erfaringer og individuelle faktorer.
Kommunikasjon og sansetap
Når syns- og hørselssansen er svekket, påvirker det både hvordan informasjon oppfattes og hvordan en person kan uttrykke seg. Kombinert syns- og hørselsnedsettelse begrenser tilgang til både auditive og visuelle signaler, noe som skaper store utfordringer i kommunikasjon og sosial samhandling.
Døvblindhet gjør det vanskelig å kommunisere med andre. Det krever ofte mer tid, tilrettelegging og innsats fra dem man snakker med.
Eksempel: Når både lyd og lys forsvinner:
Tenk deg at du er midt i en samtale, men plutselig skrus lyden av. Du ser leppene bevege seg, men du hører ingenting. Nå blir lyset også svakere – til du bare skimter vage skygger. Hvordan fortsetter du samtalen? Hvordan forstår du hva som skjer rundt deg?
Dette eksemplet viser hvordan kombinert sansetap gjør tradisjonelle kommunikasjonsformer som tale, mimikk og gester utilgjengelige.
Gode tips i samtaler
I samtaler med personer med døvblindhet er det viktig å tenke på følgende:
- eliminere bakgrunnsstøy
- presentere deg på en tydelig måte
- at personen med døvblindhet får velge plassering
- prate klart og tydelig
- hvis det er flere i samtalen, være tydelig hvem man prater med.
- sitte slik at ansiktet til den som snakker er belyst
- bruke god tid
- bruke berøringssansen
Personer med døvblindhet som har tegnspråk som sitt førstespråk, vil være vant til å avlese tegnene visuelt. Økende synshemming vil gjøre dette vanskelig. Ofte er det nødvendig å bruke taktil kommunikasjon som støtte, enten tegn eller håndalfabet.
For å lette kommunikasjonen for tegnspråkbrukere som har nedsatt synsfunksjon, er det viktig at man tilpasser tegnspråket, og at det ellers gjøres nødvendige justeringer under samtalen.
Viktig å tenke på ved bruk av tegnspråk
Ved bruk av tegnspråk er det viktig å tenke på:
- at samtalepartneren er godt belyst
- at personen med døvblindhet får velge plassering
- at avstanden mellom samtalepartnerne justeres etter behov
- tilpasse tegnenes størrelse i forhold til personens synsfelt
- at samtalepartneren har klær med farge som gir god kontrast til tegnene
Se også denne videoen om tips i møte med personer med døvblindhet:
Nationelt kunskapscenter för dövblindfrågor, Nkcdb har laget en plakat om det gode møtet. Den finner du her.
Eksempler på ulike kommunikasjonsformer og tilpasninger
Ved endringer i sansefunksjonen kreves det at man lærer seg nye strategier og måter å kommunisere på. Ofte kan godt tilpassede hjelpemidler være nyttige i kommunikasjon. Det viktigste man må tenke på er at alle er forskjellige og har behov for ulike tilpasninger.
Husk å avklare behov for tilrettelegging i hver ny situasjon.
- Forsterket visuell kommunikasjon – som store symboler, skrift med høy kontrast eller lysforsterkende hjelpemidler, munnavlesning, tegn som støtte.
- Forsterket auditiv kommunikasjon – som hørselstekniske hjelpemidler, tydelig artikulering og bruk av skriftstøtte.
- Taktil kommunikasjon – som taktilt tegnspråk og taktile tegn som støtte til tale, hvor samtalepartneren føler tegnene med hendene.
- Haptisk kommunikasjon – små trykk eller stryk på kroppen som gir beskjeder eller beskriver omgivelsene.
- Bruk av teknologi – spesialtilpassede smarttelefoner og dataprogrammer som omgjør tekst til lyd eller berøring.
- Bruk av tolk-ledsager.
Noen personer er født med nedsatt både syn og hørsel. Medfødt døvblindhet innebærer at kommunikasjon, forståelse av omverden og det å bevege seg fritt omkring som oftest utvikles gjennom å ta i bruk berørings- og bevegelsessansene i tillegg til eventuell syns- og hørselsrest.
Les mer om
Kommunikasjon og medfødt døvblindhet
Overgang til taktile kommunikasjonsformer
Rehabilitering og habilitering
Optimalisering av syn og hørsel er viktig med tanke på kommunikasjon, i tillegg til å lære nye strategier, nye kommunikasjonsformer og bruk av hverdagsteknologi.
Eikholt Nasjonalt ressurssenter for døvblinde er et rehabiliteringssenter for personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse og døvblindhet.
Det er også egne rehabiliteringstilbud for syn eller hørsel gjennom blant annet Blindeforbundet og Hørselsforbundet. Disse kan også tilrettelegge for personer med kombinerte sansetap.
Eldre
Når man blir eldre vil naturlig aldring, fysisk og kognitivt, kunne gjøre det ekstra utfordrende å være delaktig og følge med på det som skjer. Det sosiale nettverket vil i tillegg bli mindre gjennom at venner og familiemedlemmer blir syke eller går bort.
Man kan får færre å snakke med og mindre å snakke om. Da blir det ekstra viktig å tilrettelegge for sosial kontakt, og selv små tilrettelegginger kan gi stor effekt.
Les mer om Tilpasning av kommunikasjon.